Når en etablert rabarbratuve først gir avling, kommer stilkene ofte raskere enn dessertplanene. Løsningen er å sortere avlingen med en gang: noen stilker til fersk kompott, noen i fryseren, noen til saft eller rabarbrasirup, og de fasteste til syltet eller fermentert tilbehør.
Oppdatert 13. juni 2026
Kort fortalt
| Beste førstevalg | frys rå biter hvis du ikke rekker å koke samme dag |
|---|---|
| Rask dessert | kompott, grøt, ovnsbakt rabarbra eller smuldrepai |
| Lang lagring | frysing, varm hermetisering etter testet metode eller kokt saft på flaske |
| Salt bruk | syltet eller fermentert rabarbra til ost, grillmat og varmebehandlet fisk |
| Ikke bruk | bladene; bare bladstilkene skal inn i mat og drikke |
Sorter stilkene før de blir trevlete
Start med å skjære bort bladene og den tørre enden. Legg de sprø, faste stilkene i én haug og de grovere i en annen. De peneste bitene tåler sylting og fermentering best, mens grove stilker fint kan bli saft, sirup eller syltetøy der de kokes møre.
Ikke vent på én stor helgejobb. Rabarbra er lettere å ta vare på i små partier: en pose i fryseren, en gryte kompott og ett glass syltet rabarbra gir mer nytte enn en full balje som blir trevlete på benken.
- tynne, sprø stilker: dessert, sylting og fermentering
- grovere stilker: saft, sirup, grøt og syltetøy
- små restebiter: frys i pose og bruk direkte i kake eller grøt
Velg metode etter tid og lagring
Har du ti minutter, er frysing best. Har du en halvtime, gir kompott, grøt eller ovnsbakt rabarbra rask uttelling. Har du rene glass, sukker og tid til riktig varmebehandling, kan hermetisering eller saft gi vinterlager.
Tenk også på hva du faktisk spiser. En familie som bruker yoghurt og havregrøt får mer igjen for kompott og fryseposer enn for mange flasker saft. Liker du ost, fisk og salater, bør noe av avlingen få syre, salt eller eddik i stedet for bare sukker.
- Må det gå fort: vask, kutt og frys i porsjoner.
- Skal det spises denne uka: kok kompott, grøt eller ovnsbak med appelsin.
- Skal det stå i boden: bruk testet varm hermetisering, ikke rå pakking.
- Skal det brukes til middag: sylt eller fermenter de fasteste stilkene.
1. Fryse rabarbra i biter
Frysing er den enkleste redningen når planten gir mer enn du kan koke. Vask stilkene, skjær av bladene, kutt i biter på omtrent en til to centimeter og frys flatt på brett før de samles i poser. Da kan du ta ut bare det du trenger.
Frosne biter kan gå rett i grøt, smuldrepai, saftgryte og formkake. Bruk litt mindre væske i oppskriften eller la bitene tine og renne av hvis du vil ha fastere kakefyll.
2. Hermetisere rabarbra varmt
Rabarbra kan hermetiseres, men bruk varm metode med sukker og korrekt varmebehandling. National Center for Home Food Preservation anbefaler å trimme bladene bort, kutte stilkene i biter, la sukker trekke ut saft, varme forsiktig til kokepunktet og fylle varme glass før prosessering.
Ikke legg rå rabarbra på glass og håp at sukkerlake alene gjør jobben. Hvis glass skal lagres romtemperert, må metoden være laget for hermetisering, ikke bare for kjøleskap.
3. Tørke rabarbra til te og snacks
Tørking passer best til tynne skiver og små mengder. Skjær jevnt, legg i ett lag og tørk i dehydrator eller ovn med lav varme og litt lufting. Smaken blir intens og syrlig, så de tørkede bitene fungerer bedre som smakstilsetning enn som søt snacks alene.
Bruk tørket rabarbra i teblandinger, granola med honning, eller som små syrlige biter i muffinsrøre. Oppbevar helt tørre biter lufttett og mørkt.
Sesongplan
- Fredag kveld: kutt alle stilker, frys de fineste småbitene flatt og legg grove biter i kjøleskap.
- Lørdag morgen: kok saft eller sirup av de grovere bitene mens glass og flasker vaskes.
- Lørdag ettermiddag: lag kompott eller grøt til helgen, og sett ett glass syltet eller fermentert rabarbra.
- Søndag: merk poser og glass med dato, og noter hvor mye planten faktisk ga.
4. Rabarbrasaft og rabarbrasirup
Rabarbrasaft er god når du har mange grove stilker. Kok biter med vann til de faller sammen, sil uten å presse hardt hvis du vil ha klarere saft, og smak til med sukker etter hvor syrlig stilkene er. Frys saften hvis du ikke bruker en trygg flaskemetode.
Rabarbrasirup lages ved å koke inn silt saft med sukker til den blir mer konsentrert. Den er nyttig i drinker, over pannekaker, på yoghurt eller som syrlig stripe over vaniljeis.
5. Kompott, grøt, syltetøy og pai
Kompott er den mest fleksible rabarbraretten: kok biter med lite vann, sukker og eventuelt vanilje, ingefær eller kanel. Den kan spises varm, kjøles til yoghurt eller fryses i små bokser.
Rabarbragrøt trenger potetmel eller annen jevning mot slutten, mens syltetøy tåler jordbær eller appelsin hvis du vil runde av syren. I pai og smuldrepai bør fyllet få nok sukker og litt stivelse, ellers slipper rabarbraen mye væske.
- kompott til yoghurt, melk eller havregrøt
- rabarbragrøt kald med melk
- syltetøy med jordbær, appelsin eller ingefær
- smuldrepai med havre, smør og vanilje
- rabarbrasuppe servert kald med fløte eller is
6. Syltet og fermentert rabarbra til salt mat
Syltet rabarbra er raskest: varm eddik, sukker, vann og krydder, hell over faste biter og sett glasset kaldt. Stjerneanis, ingefær, pepper og appelsinskall passer godt, men bruk krydder med lett hånd så rabarbraen ikke forsvinner.
Fermentert rabarbra tar lenger tid og får en rundere syre enn eddiksyltet rabarbra. Den egner seg som små biter til kremost, nøtter, varmebehandlet fisk, salater og retter der du ellers ville brukt sitron eller sylteagurk.
7. Is, sorbet og ovnsbakt rabarbra
Rabarbra-is og sorbet fungerer best når rabarbraen først er kokt til en glatt base. Sil bort tråder hvis du vil ha renere konsistens, og smak til med sitron bare hvis stilkene er milde.
Ovnsbakt rabarbra er mindre arbeid enn pai. Legg staver i form med sukker, appelsinskall og litt vanilje, bak til de akkurat faller sammen, og bruk dem til frokost, dessert eller som fyll i kake.
Dette bør du ikke gjøre
Ikke bruk bladene i saft, sirup, te eller fermentering. Bladstilkene er råvaren; bladene skjæres bort og holdes utenfor matlagingen.
Ikke lag romtemperert lager av oppskrifter som bare er ment for kjøleskap. Syltet rabarbra, fermenterte glass og redusert sukker-syltetøy kan være utmerket mat, men de må lagres etter metoden de er laget for.
- ikke råpakk rabarbra på glass for bodlagring
- ikke la bladene trekke med i saftgryta
- ikke fyll fryseposer med store våte klumper som blir vanskelige å porsjonere
- ikke lag bare søte ting hvis du egentlig trenger tilbehør til middager
Kilder brukt
Lagringsrådene skiller mellom kjøleskap, fryser og romtemperert hermetisering. For romtemperert lagring er NCHFP/USDA brukt som trygg hovedkilde, mens rabarbraplantens bruk og bladtrygghet er sjekket mot norske og hagefaglige kilder.
- National Center for Home Food Preservation: Rhubarb, stewed. https://nchfp.uga.edu/how/can/canning-fruits-and-fruit-products/rhubarb-stewed/
- Store norske leksikon: rabarbra. https://snl.no/rabarbra
- Royal Horticultural Society: How to grow rhubarb. https://www.rhs.org.uk/vegetables/rhubarb/grow-your-own
FAQ om å bruke mye rabarbra
Kan jeg fryse rabarbra rå?
Ja. Vask, fjern bladene, kutt stilkene i biter og frys gjerne bitene flatt først. Da kan de brukes direkte i grøt, pai, saft og kaker.
Må rabarbra skrelles?
Som regel ikke. Trevlete grove stilker kan renses lett, men mye farge og smak sitter i skallet. Unge stilker bør ofte bare vaskes og kuttes.
Hva passer sammen med rabarbra?
Jordbær, eple, appelsin, vanilje, ingefær og kanel er trygge dessertfølger. Til salt mat fungerer rabarbra godt med ost, nøtter, urter og varmebehandlet fisk.
Kan jeg tørke rabarbra?
Ja, tynne skiver kan tørkes på lav varme til de er helt tørre. Bruk dem som syrlig smak i te, bakst og frokostblandinger.
Hva er forskjellen på syltet og fermentert rabarbra?
Syltet rabarbra får syre fra eddiklake og er rask. Fermentert rabarbra får syre fra melkesyregjæring i saltlake og trenger tid under laken før den settes kaldt.
Kan rabarbrasaft lagres i boden?
Bare hvis den er laget og varmebehandlet etter en trygg metode for romtemperert lagring. Ellers bør saft oppbevares i kjøleskap eller fryses.