Når rabarbraen plutselig leverer mer enn én pai, lønner det seg å sortere stilkene før de blir slappe. De faste stilkene går til fryser, saft, sirup og hermetisering; de krokete eller korte kan bli kompott, grøt, syltet rabarbra eller små glass med fermentert tilbehør.
Oppdatert 13. juni 2026
Kort fortalt
| Beste førstevalg | frys rå biter hvis du ikke rekker å koke samme dag |
|---|---|
| Rask dessert | kompott, grøt, ovnsbakt rabarbra eller smuldrepai |
| Lang lagring | frysing, varm hermetisering etter testet metode eller kokt saft på flaske |
| Salt bruk | syltet eller fermentert rabarbra til ost, grillmat og varmebehandlet fisk |
| Ikke bruk | bladene; bare bladstilkene skal inn i mat og drikke |
Sorter stilkene før de blir trevlete
Legg rabarbraen på benken samme dag som den er høstet. Skjær bort bladene, skyll stilkene og del avlingen i tre bunker: pene faste stilker, tynne eller bøyde stilker og grove stilker som trenger varmebehandling.
De faste stilkene er best til frysing, syltet rabarbra og biter som skal holde form. De tynnere kan gå rett i kompott, grøt, saft eller rabarbrasirup. Grove stilker blir mildere når de trekkes sakte med sukker, vann og litt sitrus.
- frys rå biter i flate poser før de klumper seg
- kok myke stilker til kompott, grøt eller rabarbrasuppe
- bruk faste stilker til syltet eller fermentert rabarbra
Velg metode etter tid og lagring
Har du en halvtime, er frysing den tryggeste nødløsningen. Har du en kveld, kan du koke saft, rabarbrasirup eller syltetøy. Skal glass stå i boden, må de varmebehandles etter en metode som faktisk er beregnet for romtemperert lagring.
Rabarbra tåler mye sukker, men trenger det ikke alltid. Noe av avlingen bør få en salt eller syrlig rolle, ellers ender alt som dessert.
- kort tid: vask, kutt og frys
- samme uke: kompott, grøt, pai, suppe eller ovnsbakt rabarbra
- lengre lagring: trygg hermetisering, saft, sirup eller fryser
- middagstilbehør: syltet eller fermentert rabarbra
1. Fryse rabarbra i biter
Rabarbra kan fryses rå. Skjær stilkene i biter, tørk dem lett og legg dem flatt på brett eller i tynne poser. Når bitene er løse, er det lettere å hente akkurat nok til grøt, kakefyll eller smoothie.
Ikke fyll fryseposen med våte store klumper. Da blir avlingen tung å porsjonere, og du ender ofte med å tine mer enn du trenger.
2. Hermetisere rabarbra varmt
Hermetisering er aktuelt når rabarbraen skal stå utenfor fryseren. Bruk en testet oppskrift, rene glass og riktig varmebehandling; rabarbra som bare er kokt raskt med litt sukker hører hjemme i kjøleskap eller fryser.
Stewed rhubarb-metoder fra NCHFP/USDA er nyttige fordi de skiller mellom kokt frukt til servering og glass som skal tåle lagring. Den forskjellen er viktigere enn om du kaller resultatet kompott eller syltetøy.
3. Tørke rabarbra til te og snacks
Tørking passer best for tynne skiver. Resultatet blir syrlig og lett, ikke som fersk frukt. Bruk tørket rabarbra i teblandinger, müsli, knekkebrød eller små mengder i bakst der du vil ha frisk syre.
Skivene må bli helt tørre før de legges på glass. Hvis de fortsatt bøyer seg mykt og fuktig, bør de brukes raskt eller tørkes videre.
Helgeplan for stor rabarbraavling
- Fredag: trekk opp stilkene, fjern bladene og sorter etter fasthet.
- Lørdag formiddag: frys rå biter og kok kompott av det mykeste.
- Lørdag kveld: lag saft, rabarbrasirup eller syltetøy av resten.
- Søndag: sett små glass med syltet rabarbra eller saltlakefermentering kaldt når smaken er riktig.
4. Rabarbrasaft og rabarbrasirup
Saft er den mest effektive måten å bruke mye rabarbra på uten å stå med mange små desserter. Kok stilker med vann til de faller sammen, sil rolig og smak til med sukker etterpå.
Rabarbrasirup er saft kokt inn til en mer konsentrert base. Den kan brukes i mineralvann, yoghurt, iskrem, drinker uten alkohol og som syrlig stripe over pannekaker.
5. Kompott, grøt, syltetøy og pai
Kompott er mest fleksibelt: kok biter med lite vann, sukker og eventuelt vanilje, ingefær eller kanel. Den kan spises varm, kjøles til yoghurt eller fryses i små bokser.
Rabarbragrøt trenger jevning mot slutten, mens syltetøy tåler jordbær eller appelsin hvis du vil runde av syren. I pai og smuldrepai bør fyllet få nok sukker og litt stivelse, ellers slipper rabarbraen mye væske.
- kompott til yoghurt, melk eller havregrøt
- rabarbragrøt kald med melk
- syltetøy med jordbær, appelsin eller ingefær
- smuldrepai med havre, smør og vanilje
- rabarbrasuppe servert kald med fløte eller is
6. Syltet og fermentert rabarbra til salt mat
Syltet rabarbra er raskest: varm eddik, sukker, vann og krydder, hell over faste biter og sett glasset kaldt. Stjerneanis, ingefær, pepper og appelsinskall passer godt, men bruk krydder med lett hånd.
Fermentert rabarbra tar lenger tid og får en rundere syre enn eddiksyltet rabarbra. Den egner seg som små biter til kremost, nøtter, varmebehandlet fisk, salater og retter der du ellers ville brukt sitron eller sylteagurk.
7. Is, sorbet og ovnsbakt rabarbra
Rabarbra-is og sorbet fungerer best når rabarbraen først er kokt til en glatt base. Sil bort tråder hvis du vil ha renere konsistens, og smak til med sitron bare hvis stilkene er milde.
Ovnsbakt rabarbra er mindre arbeid enn pai. Legg staver i form med sukker, appelsinskall og litt vanilje, bak til de akkurat faller sammen, og bruk dem til frokost, dessert eller som fyll i kake.
Dette bør du ikke gjøre
Ikke bruk bladene i saft, sirup, te eller fermentering. Bladstilkene er råvaren; bladene skjæres bort og holdes utenfor matlagingen.
Ikke lag romtemperert lager av oppskrifter som bare er ment for kjøleskap. Syltet rabarbra, fermenterte glass og redusert sukker-syltetøy kan være utmerket mat, men de må lagres etter metoden de er laget for.
- ikke råpakk rabarbra på glass for bodlagring
- ikke la bladene trekke med i saftgryta
- ikke fyll fryseposer med store våte klumper
- ikke lag bare søte ting hvis du trenger tilbehør til middager
Kilder brukt
Lagringsrådene skiller mellom kjøleskap, fryser og romtemperert hermetisering. For romtemperert lagring er NCHFP/USDA brukt som trygg hovedkilde, mens rabarbraplantens bruk og bladtrygghet er sjekket mot norske og hagefaglige kilder.
- National Center for Home Food Preservation: Rhubarb, stewed. https://nchfp.uga.edu/how/can/canning-fruits-and-fruit-products/rhubarb-stewed/
- Store norske leksikon: rabarbra. https://snl.no/rabarbra
- Royal Horticultural Society: How to grow rhubarb. https://www.rhs.org.uk/vegetables/rhubarb/grow-your-own
FAQ om å bruke mye rabarbra
Kan jeg fryse rabarbra rå?
Ja. Skjær stilkene i biter, tørk dem lett og frys dem flatt før de pakkes tettere. Da kan du ta ut små porsjoner senere.
Må rabarbra skrelles?
Som regel nei. Dra bare av grove tråder hvis stilkene er seige. Unge stilker kan vanligvis brukes etter vask og trimming.
Hva passer sammen med rabarbra?
Jordbær, eple, appelsin, vanilje, ingefær, kanel og havre er trygge søte partnere. Til salt mat fungerer ost, nøtter, kylling og varmebehandlet fisk godt.
Kan jeg tørke rabarbra?
Ja, tynne skiver kan tørkes på lav varme til de er helt tørre. Bruk dem som syrlig smak i te, bakst og frokostblandinger.
Hva er forskjellen på syltet og fermentert rabarbra?
Syltet rabarbra får syre fra eddiklake og er rask. Fermentert rabarbra får syre fra melkesyregjæring i saltlake og trenger tid under laken før den settes kaldt.
Kan rabarbrasaft lagres i boden?
Bare hvis den er laget og varmebehandlet etter en trygg metode for romtemperert lagring. Ellers bør saft oppbevares i kjøleskap eller fryses.