Reddik: slik sår du små omganger og høster sprø røtter

Særpreg og beste bruk

Reddik passer godt i perioden før tomat, agurk og squash har fått feste ute. I en lun pallekarm kan du så en kort rad nå, høste de største røttene først og så en ny stripe før den første raden er tom.

Velg type etter tidspunktet. Runde salatreddiker er enklest å bruke rå i juni, avlange sorter trenger litt jevnere jord, og store vinterreddiker eller daikontyper har ofte en annen såtid enn de raske sommerreddikene.

Den korte kulturtiden gjør feil synlige. Blir røttene svampete, sprukne eller skarpe i smaken, høst de brukbare med en gang og start heller en ny kort rad på et kjøligere sted.

• Bruk reddik som forkultur før senere planter som tomat, agurk eller gulrot, men unngå å legge neste reddikrad etter andre korsblomster hvis bedet har hatt kålskadegjørere.
• Så heller 1-2 korte rader annenhver uke enn én lang rad som blir trevlete før du rekker å spise den.
• Prioriter morgen- eller kveldssol hvis midtsommerdagene blir varme og tørre.

Slik sår du små omganger

Lag en grunn renne, vann rennen før såing og legg frøene med litt luft mellom seg. Hageselskapet oppgir 1-1,5 cm sådybde, 3-5 cm mellom plantene og omtrent 15-30 cm radavstand; i små bed kan du bruke tettere rader hvis du kommer til med fingrene.

Tynn tidlig. Når småplantene står helt tett, går plassen til bladverk mens røttene blir små. Tynning til 3-5 cm gir hver reddik nok plass uten å sløse bort pallekarmareal.

• Vann rennen før frøene legges ned, så flyttes ikke frøene av en hard vannstråle etterpå.
• Dekk frøene med smuldret jord eller fin kompost og trykk lett for jordkontakt.
• Merk raden med dato og sort, særlig hvis du sår nye små omganger gjennom sommeren.

Vanning styrer sprøhet og styrke

Reddik vil ha jevn fuktighet, men ikke stående vann rundt frøene. Blir spirejorden for våt, øker risikoen for rotbrann; blir den for tørr i rask vekst, kan røttene få skarp smak, svampete kjøtt og sprekker etter ujevn vanning.

Kjenn med fingeren under overflaten før du vanner. Målet er jevn fuktighet der frø og unge røtter ligger, ikke en konstant våt skorpe. I pallekarm og krukke tørker jorden raskere enn i bakken, særlig langs kantene.

• Vann dypt nok til at røttene søker ned, ikke bare til de øverste millimeterne blir mørke.
• Legg tynt gressklipp eller løvkompost mellom radene når plantene er etablert, men hold de små spirene åpne.
• Høst heller litt tidlig i en heteperiode enn å vente på maksimal størrelse.

Fiberduk mot jordlopper og kålfluelarver

Jordlopper lager små hull i unge blader, særlig i varmt og tørt vær. Kålfluelarver gjør skaden nede i rota. Begge problemene blir lettere å håndtere når fiberduk eller insektnett ligger på fra sådagen, før insektene finner raden.

Duken må ligge tett langs kantene, men ikke presse spirene flate. Legg bøyler, kvister eller lave buer over raden og fest kanten med stein, jord eller klemmer.

• Vann gjennom duken eller løft den forsiktig og legg den tilbake med en gang.
• Luk for hånd mens plantene er små; reddik konkurrerer dårlig med ugress, og dyp hakking kan skade røttene.
• Bruk vekstskifte: reddik etter reddik på samme sted øker risikoen for jordbundne problemer.

Pallekarm, krukke og balkong

En pallekarm fungerer godt for reddik hvis jorden er dyp nok, steinfri og enkel å holde jevnt fuktig. I en balkongkasse bør du velge runde eller korte sorter og bruke minst 15 cm jorddybde.

Krukker og kasser bør stå lyst, men skjermes mot den hardeste ettermiddagssolen på varme dager. Reddik som får både hete og tørke, går raskere fra mild og sprø til sterk og grov.

• Bruk frøsåing direkte i kassen; reddik liker ikke å flyttes som småplante.
• Så i ruter eller korte striper, ikke tett teppe, så blir tynningen enklere.
• Flytt kassen etter været: mer le ved kald vind, mer ettermiddagsskygge når jorden tørker før kvelden.

Høst før røttene blir gamle

Reddik høstes når rota har fått sortens størrelse og fortsatt kjennes fast. For vanlige salatreddiker betyr det ofte rundt 2-3 cm diameter; dra opp én prøverot før du lar hele raden stå en uke til.

Bladene trekker fuktighet fra røttene etter høsting. Skru eller skjær av bladverket, skyll jorden bort og legg røttene i tett boks eller pose i kjøleskapet; da kan friske røtter holde seg i 2-4 uker. Unge blader uten skader kan brukes som pepperaktig grønt samme dag.

Hvis en vanlig salatreddik setter blomsterstengel, blir rota sjelden bedre av å vente. Ta opp raden, noter varme, vanning og tetthet, og flytt neste såing til et kjøligere sted.

• Ikke bruk jorda som lager for modne røtter i varme perioder.
• Kast røtter med mørke, bløte partier.
• Skyll reddik grundig før rå bruk, særlig hvis den har ligget tett mot jordoverflaten.

Kilder brukt

Artikkelen bruker Hageselskapets norske dyrkingsråd for reddik som hovedkilde for sådybde, avstand, kulturtid, jevn fuktighet og skadedyr. Utah State University Extension er brukt for høsting, lagring, varme- og vannstress, mens Frukt.no er brukt for norsk bruk og sesong.

• Hageselskapet: Reddik. https://www.hageselskapet.no/hageselskapets-kjokkenhage/reddik/101271
• Royal Horticultural Society: How to grow radishes. https://www.rhs.org.uk/vegetables/radishes/grow-your-own
• Utah State University Extension: Radishes in the Garden. https://extension.usu.edu/yardandgarden/research/radishes-in-the-garden
• Frukt.no: Reddik. https://www.frukt.no/ravarer/gronnsaker/reddik/
• University of Minnesota Extension: Raised bed gardens. https://extension.umn.edu/planting-and-growing-guides/raised-bed-gardens

FAQ om reddik